Idriftsetter etter KI-forordningen (deployer)
Etter KI-forordningen (EU AI Act) er en idriftsetter (deployer) en fysisk eller juridisk person, offentlig myndighet, byrå eller annet organ som bruker et KI-system under sin myndighet, unntatt når KI-systemet brukes som ledd i en personlig, ikke-yrkesmessig aktivitet (artikkel 3 nr. 4). En bedrift som bruker KI-verktøy på jobben, er idriftsetter av disse verktøyene.
Hvorfor det er viktig for bedrifter
Pliktene for idriftsettere gjelder også bedrifter som aldri utvikler en modell. Plikten om KI-kompetanse i artikkel 4 har gjeldt siden 2. februar 2025: tilbydere og idriftsettere skal treffe tiltak som fremmer KI-kompetansen til de ansatte, uten krav om et bestemt nivå for hver enkelt.
Åpenhetspliktene i artikkel 50 gjelder fra 2. august 2026, blant dem at idriftsettere skal opplyse om deepfakes de publiserer.
Eksempel
En bedrift ruller ut Claude og ChatGPT til 300 ansatte. Den er idriftsetter av begge, så den gir de ansatte opplæring i KI-kompetanse og fører dokumentasjon som viser hvordan KI-bruken styres.
Hva dette betyr for en bedrift som bruker KI-API-er
De fleste bedrifter som bruker KI-API-er, er idriftsettere av KI-systemene de bruker, og noen blir også leverandører når de bygger et system og tilbyr det under eget navn. Start med en oversikt: hvert KI-system, hvem som leverer det, hva det brukes til og om noen bruk faller inn under områdene med høy risiko i vedlegg III, som rekruttering. En bedrift som bruker en LLM til å skrive utkast til markedsføringstekst, har først og fremst plikten om KI-kompetanse og eventuelt åpenhetspliktene i artikkel 50; en som bruker KI til å filtrere jobbsøknader, har også de tyngre pliktene for idriftsettere av systemer med høy risiko i artikkel 26.
Hvor begrepet er definert: Artikkel 3 nr. 4 i forordning (EU) 2024/1689 (på engelsk), KI-forordningen, definerer en idriftsetter, og pliktene for idriftsettere av KI-systemer med høy risiko står i artikkel 26. Begrepene her følger regjeringens uoffisielle norske oversettelse. KI-forordningen er EØS-relevant, men er per 9. november 2026 ikke innlemmet i EØS-avtalen eller gjennomført i norsk rett. Regjeringen arbeider med innlemmelsen og en ny KI-lov, og har som mål å fremme loven for Stortinget våren 2027.
Slik løser Standard Compute det
Hver endring en administrator gjør, logges med gammel og ny verdi, og dere kan eksportere en oversikt over hver forespørsel med modell, leverandøren som betjente den og regionregelen som gjaldt, lagret i 12 måneder.
Spørsmål bedrifter stiller
- Er vi idriftsetter eller leverandør?
- Bruker dere et KI-system under deres myndighet i jobbsammenheng, er dere idriftsetter av det. Dere er leverandør hvis dere utvikler et KI-system, eller får det utviklet, og bringer det i omsetning eller tar det i bruk under eget navn eller varemerke (artikkel 3 nr. 3). En bedrift som bygger en kundechatbot på et modell-API og tilbyr den under sitt eget merke, kan derfor være leverandør av den chatboten.
- Når gjelder pliktene for idriftsettere?
- I EU har plikten om KI-kompetanse i artikkel 4 gjeldt siden 2. februar 2025, og åpenhetspliktene i artikkel 50 gjelder fra 2. august 2026. Etter den digitale omnibusen om KI gjelder pliktene for systemer med høy risiko i vedlegg III fra 2. desember 2027. I Norge gjelder forordningen når den er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett, men den gjelder allerede norske virksomheters enheter i EU, og idriftsettere utenfor EU når utdataene fra KI-systemet brukes i EU.
- Blir vi høyrisiko av å bruke ChatGPT eller Claude på jobben?
- Ikke i seg selv. Risikoen avhenger av bruken. Utkast og research står ikke på listen i vedlegg III; å bruke KI til å ta eller støtte beslutninger på områder som står der, for eksempel rekruttering eller utvelgelse av jobbsøkere, gjør det.
Relaterte begreper
Relaterte sider
- Gratis sjekkliste til KI-forordningen for idriftsettere
- KI-forordningen: pliktene for virksomheter som bruker LLM-er
- KI-forordningen for bedrifter som bruker KI (på engelsk)
- Mal for KI-retningslinjer
- Ordliste: KI i bedriften