Er vår bruk av LLM-er høyrisiko etter KI-forordningen? Vedlegg III for virksomheter som bruker KI-API-er

Gå gjennom spørsmålene for hver bruk. Den samme LLM-en kan inngå i en hverdagslig bruk i ett team og i en høyrisikobruk i et annet.

Tabellen er vår lesning av vedlegg III for typiske bruksområder for LLM-API-er. Det avgjørende er det tiltenkte formålet, som etter artikkel 3 nr. 12 er den bruken et KI-system er beregnet på, inkludert den konkrete sammenhengen og de konkrete vilkårene for bruken.

Artikkel 6 nr. 3 tar et system i vedlegg III ut av høy risiko når det ikke utgjør en betydelig risiko for skade på fysiske personers helse, sikkerhet eller grunnleggende rettigheter, blant annet ved ikke å påvirke utfallet av beslutningen vesentlig. Ett av fire vilkår må være oppfylt: systemet utfører en snever prosedyreoppgave; det forbedrer resultatet av en tidligere fullført menneskelig aktivitet; det oppdager beslutningsmønstre eller avvik uten å erstatte eller påvirke den menneskelige vurderingen uten skikkelig menneskelig gjennomgang; eller det utfører en forberedende oppgave til en vurdering som er relevant for en bruk i vedlegg III.

Tredje ledd sier, i vår norske gjengivelse av den engelske teksten, at et KI-system nevnt i vedlegg III uansett første ledd alltid skal anses som høyrisiko når KI-systemet utfører profilering av fysiske personer. Et verktøy som rangerer kandidater eller gir ansatte poeng, vurderer mennesker og kan ikke bruke unntaket.

Etter artikkel 6 nr. 4 er det leverandøren som gjør vurderingen, dokumenterer den før systemet bringes i omsetning eller tas i bruk, og gir dokumentasjonen til nasjonale myndigheter på forespørsel. Etter artikkel 49 nr. 2 registrerer leverandøren også seg selv og systemet i EU-databasen. Forordning (EU) 2026/1744 beholdt registreringen og reduserte opplysningene som kreves ved å stryke nr. 7 og 9 i vedlegg VIII avsnitt B. Den endret ikke artikkel 6 nr. 3, artikkel 6 nr. 4 eller vedlegg III.

Artikkel 6 nr. 5 påla Kommisjonen å utarbeide retningslinjer med praktiske eksempler innen 2. februar 2026. Kommisjonen publiserte et utkast 19. mai 2026 for høring. Per 10. november 2026 var ingen endelig versjon vedtatt, så siden bygger ikke på utkastet. Etter artikkel 7 kan Kommisjonen legge til eller endre bruksområder i vedlegg III ved delegert rettsakt.

De fleste virksomheter som bruker KI, er idriftsettere: de bruker et KI-system under egen myndighet (artikkel 3 nr. 4). En virksomhet som bygger sitt eget verktøy for CV-siling eller poengsetting på et LLM-API og tar det i bruk i eget navn, er leverandør av det systemet (artikkel 3 nr. 3), med leverandørens plikter for høyrisikosystemer, inkludert samsvarsvurderingen.

Artikkel 25 nr. 1 legger til tre tilfeller der en idriftsetter blir leverandør av et høyrisikosystem: den setter sitt navn eller varemerke på det; den gjør en vesentlig endring slik at det fortsatt er høyrisiko; eller den endrer, i vår gjengivelse av den engelske teksten, det tiltenkte formålet med et KI-system, også et KI-system for allmenne formål, som ikke er klassifisert som høyrisiko, slik at det blir høyrisiko. Å sette en generell assistent på jobbsøknader er tilfellet å følge med på.

Forordning (EU) 2026/1744 erstattet artikkel 25 nr. 2: den opprinnelige leverandøren samarbeider med den nye leverandøren, blant annet ved å gjøre teknisk dokumentasjon tilgjengelig, informere om kjente begrensninger og feilmoduser og gi målrettet teknisk tilgang for testing, med mindre den tydelig har angitt at systemet ikke skal gjøres om til et høyrisikosystem.

I EU gjelder pliktene for systemer i vedlegg III fra 2. desember 2027. Artikkel 26 ble ikke endret ved forordning (EU) 2026/1744.

En gateway gjør ikke en høyrisikobruk i samsvar med KI-forordningen. Den klassifiserer ikke bruken deres, fører ikke menneskelig tilsyn, gjennomfører ingen konsekvensvurdering for grunnleggende rettigheter og lager ikke loggene et høyrisikosystem skal generere. Det ligger hos leverandøren og hos dere som idriftsetter.

Det den kan gjøre, er å holde oversikt over hvilke modeller og leverandører hver bruk kjører på. Standard Compute er ett alternativ for modell-API-er, Claude Code og Claude Desktop: hver person og hver app får sin egen nøkkel, alt under én bedriftskonto, og dere bestemmer hvilke modeller hver nøkkel kan bruke. Velg nøyaktig hvilke inferensleverandører som kan behandle dataene deres, for hele virksomheten, et team eller én nøkkel.

Hver administratorendring registreres med verdien før og etter, og dere kan eksportere en oversikt over hver forespørsel med modellen, leverandøren som betjente den og regionregelen som gjaldt, oppbevart i 12 måneder. Forespørselsoppføringene inneholder bare metadata, aldri promptene eller svarene deres.